Det forskes fortsatt!

Det har ikke blitt noe blogging siden før sommeren siden de to antropologene på prosjektet har vært opptatt med undervisning og annet, og de to andre prosjektdeltagerne ikke hadde tenkt å blogge uansett. De har imidlertid hatt produktive uker i det siste med dokumentstudier, intervjuer og pilotprosjekt med skrivesenter. Nå øyner også antropologene omsider muligheten til å ta fatt igjen, denne gangen ikke primært med deltagende observasjon i bibliotekene, men med intervjuer. Det er så langt ute i semesteret blitt at mange er opptatt med eksamen og ikke så lett å få engasjert til ikke-eksamensrelevante aktiviteter, men noen stiller opp. Vi gleder oss!

Deltagende observasjon på biblioteket: Privatlivets fred

Deltagende observasjon på biblioteket er delvis veldig behagelig og lett, delvis vanskelig. Det er lett å sitte og lese, notere og dagdrømme med blikket festet mot vinduet, men det er overraskende vanskelig å kaste selv raske blikk på folk. Inntrykket mitt fra forrige feltarbeid på bibliotek av at folk skjermer seg på usynlige og kanskje ubevisste måter, forsterkes her på UB. Kanskje fordi det er stillere her enn på biblioteket på Furuset, og fordi studentene ser ut til å jobbe enda mer konsentrert? Mine forsøk på å observere føles derfor mye mer invaderende her enn for eksempel da jeg hang rundt på offentlige steder i Paris (se min forrige prosjektblogg).

Første dag i felten gjorde jeg en idiotisk nybegynnertabbe for et biblioteksfeltarbeid.

Skranken i Domus Bibliotheca

I dag er jeg flue på veggen i skranken i Domus Bibliotheca. Her er det stadig nok å gjøre for de som er på jobb. Matseroppgaveinnleveingsfristen på jus var sist uke, og det strømmer på med innleverte bøker. En lettet masterstudent kom med en stor bag med bøker å levere, andre har purregebyr å betale. Det er sjelden kø, men en jevn strøm av folk er det likevel. Noen trenger utskrift mot betaling, andre trenger hjelp til å finne bøker. Alle får svar på det de lurer på.

Jeg satte meg først innenfor skranken, og ble sittende litt midt på gulvet og i veien, men med god oversikt. Som en av bibliotekarene sa, kunne det ha gjort seg med en stol a la "salmer fra kjøkkenet". Litt sånn følte jeg meg og. Det ble litt bedre da jeg satte meg i sofaen på utsiden av skranken.

Domus Nova - læringssenteret

Inngangen til Domus Nova (bilde fra bibliotekets sider)

I dag har jeg tatt plass i Læringssenteret i Domus Nova - også dette en del av Juridisk bibliotek. Her er det en pensumsamling, betjent skranke, kollokvierom, kopimaskin, skrivere og mengder av arbeidsplasser med og uten pc. Her har det vært travelt alle gangene jeg har vært her, og nå rett før eksamen er det en litt hektisk stemning. Studentene sitter med sine tjukke lovsamlinger fulle av merkelapper, oppslåtte bøker, macer og vannflasker. I kollokvierommene sitter det flere grupper, og jeg kjenner eksamensstemningen siger på meg og - det er nesten så jeg skulle ønske jeg hadde en eksamen å lese til jeg og.



Læringssenteret. Foto: Fredrik Hovind Juell
(bilde fra bibliotekets blogg)

Domus Nova er navnet Universitetet har gitt bygget som tidligere huset Helserådet. Universitetet leier bygget som blant annet huser hele Institutt for kriminologi og rettssosiologi, kontorer for ansatte fra ulike institutt, lesesaler, og, i andre etasje, Læringssenteret. På grunnplanet er det en stor cafe, men den har vært stengt alle gangene jeg har vært her. Innenfor det samme lokalet ligger også en avdeling av Akademika, og det er flere kollokvierom med inngang fra cafeen også. Man har med andre ord gjort så godt man har kunnet med et bygg som ikke egentlig er bygd til formålet. Det er lavt under taket, dårlige lysforhold, ikke særlig god luft når det er fullt og det har vært problemer av ymse slag gjennom årene, noe denne Universitas-artikkelen forteller. Her står det også at mange av jusstudentene flykter til Blindern for å jobbe der, og det merkes jo i Georg Sverdrups hus. I dag er det imidlertid nok av folk her i Domus Nova også.

Med fakultetet spredt rundt i sentrum i bygg med dyre leieavtaler, er det ikke rart at Juridisk fakultet har planer om samle det hele i ett nytt bygg. De siste planene har vært et bygg på 13 etasjer ved Tullinløkka, der hvor Tronsmo er nå. Biblioteket skal også flytte, og bibliotekarene ser fram til å få lokaler hvor man ikke er like begrenset av gammel arkitektur som i Domus Bibliotheca. Det blir spennende å følge med.


Et besøk på bibliotek for kriminologi og rettssosiologi

Jusstudentene er svært travle før eksamen. Det er ikke så greit å mase på studenter som ønsker å bruke tida så effektivt som mulig, og jeg har kommet til at det lureste antagelig er å utsette intervjuer til semesterstart etter sommeren. Dermed beveger jeg meg ut av Domus Bibliotheca inntil videre. Juridisk bibliotek har mange underavdelinger, og i dag har jeg tatt turen til Domus Nova ved St.Olavs plass som blant annet huser bibliotekets læringssenter og Bibliotek for kriminologi og rettssosiologi. En annen verden.

Mine tidligere minner fra dette trekantede huset er fra den gangen helserådet lå her og jeg skulle ta tuberkolosetest etter en Asia-tur. Nå tok jeg heisen opp i 7. etg. og fant døra til biblioteket. Her er det helt stille. Mellom hyllene sitter det kun et menneske ved de få arbeidsplassene som finnes her, og det er ingen bak skranken, bare et skilt som sier at de som trenger hjelp må henvende seg i Domus Bibliotheca.

Jeg finner meg en plass og tenker at dette er i hvert fall en bra plass å jobbe med god arbeidsro, og hvorfor i alle dager er det ikke flere folk her? Det er en innbydende sittegruppe i hjørnet ved skranken, og jeg er spent på om det vil dukke opp noen i løpet av dagen. Med hustak til utsikt i stedet for vårlige Karl Johan er det lite distraksjoner, og jeg tenker jeg blir sittende her i dag for å få gjort unna litt forskjellig skrivearbeid.

Antropologer diskuterer metode: hvem eier etnografien?

Domus Bibliotheca

Når man gjør feltarbeid i bibliotek kan man slå to fluer i en smekk: man kan få lest og skrevet ting man må få unna samtidig som man deltar og observerer. Og når man lurer på hvordan man skal få gjort antropologi ut av det hele, er det jo fint å kunne bruke tida på å sette seg inn i hvordan andre mener man kan gjøre bra antropologi med begrenset tid og mangel på landsby.

Etnograf og antropolog Frances 
Densmore med Mountain Chief i 1916, 

Smithsonian Institution

I Open Anthropological Cooperative tok diskusjonen om hva etnografi er og om andre fag appropriering av etnografi som metode har konsekvenser for antropologien utgangspunkt i Ingolds artikkel i HAU. Ingolds budskap var, som jeg tolker det, at det som kalles "etnografisk metode" ikke er det antropologer bedriver når de gjør feltarbeid: de bedriver deltagende observasjon og, videre, det Ingold kaller "education" - kanskje best oversatt med læring i denne sammenhengen. Vi lærer å forstå verden fra våre "informanters" perspektiv: når vi blir fortalt en myte, når vi beveger oss langs en sti i regnskogen, når vi lærer å slakte en sau, når vi venter på at noe skal skje. Etnografi er det vi gjør i etterkant når vi bearbeider våre erfaringer og notater og forsøker å skrive helhetlig om det vi har erfart og lært, og strengt tatt forutsetter "etnografi" også at vi skriver om "ett folk". Å snakke om "etnografisk metode", "etnografisk teori" og etnografisk ditt og datt gir derfor ikke mening med mindre det faktisk handler om generaliseringer og produksjonen av tekst. Og, skriver Ingold: "... it seems to me that the appeal to ethnography holds anthropology hostage to the popular stereotype of the ethnographer, which is not without foundation, as one who is bound to the retrospective chronicling of lives that are always on the brink of disappearing" (s. 393).

Men hva så om antropologene blir mer stringente i vår omgang med begrepene? Har det noe å si utenfor antropologenes engre krets? Har vi hevd på "etnografisk"? Når begrepet uansett brukes av de vi samarbeider med eller kokurrerer om midler med, er det lurt å innta holdningen "vi vet hva etnografi egentlig er, og det er noe helt annet enn det dere driver med"? Eller skulle vi heller slippe tak i begrepet helt, slik det kan virke som om Ingold synes vi skal?

I likhet med flere av deltakerne i OAC-seminaret, tenker jeg at denne økende interessen for etnografisk metode i alle sine former er en gylden anledning for antropologer, ikke minst de som ikke sitter trygt og fast ansatt på universitetene, til å gjøre sine perspektiver gjeldende på flere arenaer: ikke primært ved å påpeke feil ved det andre kaller etnografisk metode, men ved å delta og vise hva antropologien kan bidra med som ikke dekkes av de "etnografisk metodene" som finnes rundt om. På UXLib-konferansen jeg har fortalt om i et tidligere blogginnlegg, ble det antropologiske verdensbildet presentert og mottatt med stor begeistring, og ingen hadde problemer med å se hvilket potensiale som lå i å innta et slikt perspektiv for å finne ut hva som fungerer og ikke i bibliotekene. De praktiske metodene ble snakket om som etnografiske, og hvorfor ikke? Alternativet ville muligens være å kalle det "antropologisk metode", og det vil vel love litt for mye når metoden skal utøves av bibliotekarer, it-folk, studentassistenter og andre folk med kompetanse fra andre felt enn antropologien. Man trenger et ord for å skille grepet fra kvalitative metoder generelt, og det sentrale i metodene som ble presentert på UXLib var å begynne fra scratch, observere, få innsikt i biblioteksbrukernes hverdag, også utenfor biblioteket, lære av dem hvordan de bruker biblioteket, finne hvilke stier de følger, hvordan de skaper sine steder osv. Det må jo bli bra brukerundersøkelser av slikt!

Men da var jeg tilbake der jeg startet. Mitt prosjekt er ingen brukerundersøkelse men et forskningsprosjekt med alt for lite tid. Jeg må vel bare være tilfreds med at det blir en gradsforskjell i grundighet og dybde, men noe vettugt kan man klare å finne ut selv på 7 uker. Det passer i grunnen bra å avslutte dette innlegget med en utveksling fra OAC-seminaret, så får jeg se om jeg kan gruble mer på dette i den andre enden av feltarbeidet. Nå må jeg komme i gang med "education"-biten og finne noen studenter å snakke med!

Keith Hart: ... what I think of as the ethnographer's charter -- to be seen as oneself and to see others as themselves, rather than through the cracked mirror of prejudiced categories -- is a project that we realise to a varying degree over time. 

Lee Drummond: I think Keith has provided a pretty good working definition of “ethnography.”  

Feltarbeid på UB,

Fasaden til Georg Sverdrups hus (ferdig 1999). I bakgrunnen Fysikkbygningen fra 1935

eller Humsam-biblioteket i Georg Sverdrups hus som det egentlig heter. Jeg har alltid omtalt og tenkt på dette biblioteket som selveste UB her i Oslo (men det er bare ett av 22 utlåns- og studiesteder). Ikke så rart kanskje, siden det er Norges desidert største fag- og forskningsbibliotek. Bygningen er også særdeles staselig i blank, svart stein, med full glassfasade bak kraftige søyler.

For et fint bibliotek! (og litt mer om etnografisk metode)

Jeg kjenner jeg er litt forelsket i Juridisk bibliotek. For et fantastisk sted å sitte og jobbe! Jeg har fått to yndlingsplasser: Den ene der jeg kan sitte ved en staselig gammel pult og se ut på plassen mellom Nasjonalteateret og t-banestasjonen, og den andre oppdaget jeg akkurat nå: På galleriet hvor jeg kan sitte og se ut over det store åpne rommet foran skranken midt i biblioteket. Der er det arbeidsplasser med faste pcer og to arbeidsbord med ganske mange leseplasser. Disse er for øyeblikket nesten tomme, selv om de fleste andre leseplasser i biblitoeket er opptatte. Men her skjer det litt mer enn på de andre, stillere plassene, og jeg kan følge med uten at det er veldig påfallende og forstyrrende.

Vel er det fint i det nye biblioteket på Blindern, men det er noe eget med slike gamle ærverdige bygg, selv om det kanskje ikke er så praktisk, som en bibliotekar påpekte her for leden. Jeg har også lagt merke til at i den kroken hvor det er lagt opp til at man kan snakke sammen og ha gruppearbeid, er det lite snakk. Noen sitter sammen og jobber, men de snakker lavt eller hvisker i den grad de snakker i det hele tatt. Det er akkurat som om rommet og bokhyllene ikke innbyr til det. Fint for en konservativ biblioteksbruker som liker hysjende bibliotekarer, men kanskje litt dumt når man innbyr til mer variert bruk av biblioteksrommet? Dette må jeg finne noen å snakke med om. Vil folk heller gå et annet sted hvis de skal ha gruppearbeid?

Så var det dette med etnografi i biblioteket og Ingold som jeg fortalte om i forrige blogginnlegg. I går, da byen nesten sto stille av et uventet snøfall, var planen å få gått gjennom både artiklene og diskusjonen for å oppsummere, men så langt kom jeg ikke. Jeg har rett og slett litt problemer med å tolke Ingold. Hva mener han for eksempel med dette?

"... what we owe to the world for our development and formation"? Her jeg sitter og forsøker å delta og observere som bruker av biblioteket, er det vanskelig å forstå hva en slik "fullfillment" er. Jeg antar det lureste er å skumme artikkelen videre i stedet for å henge seg opp i vriene formuleringer eller skrive blogginnlegg om dem. Jeg innser også at jeg kanskje kan ha utbytte av å se på tidsskriftet Journal of Business Anthropology  som det ble referert til i diskusjonen om etnografi på OAC i går for å tenke klokt rundt metode - selv om jeg kjenner at Ny-Guinea-antropologen i meg stritter i mot. Oppsummeringen av diskusjonen om etnografi og (mis)bruken av begrepet på ulike metodiske grep får komme en annen gang.

Etnografi i biblioteket: om metode og en uvanlig konferanse

Forrige uke var jeg på en usedvanlig velforberedt og arbeidskrevende konferanse i Cambridge som tidvis minnet mer om et vekkelsesmøte enn noe annet, så entusiastiske folk var. Konferansen handlet om såkalt UX i bibliotek, og vekkelsesentusiasmen blant biblioteksarbeiderne handlet om antropologiens(!) fortreffelighet. UX er kort for "user experience" og er først og fremst en fortkortelse brukt a webdesignere og andre som jobber med digitale løsninger når de forsøker å forsta hvordan brukerne av teknologien opplever og anvender den. Konferansen hadde fått tittelen UXLibs, og ville utvide dette til å forstå hvordan folk opplever, bebor og bruker hele biblioteket - ikke bare teknologien eller de fysiske byggene. "Your library is people", som den siste keynoteforeleseren Matthew Reidsma påpekte (foredraget kan høres og ses på nettsiden hans og er godt og underholdende - du får høre både om astronauturin i rommet og nytten av Heideggers Dasein i bibliotekdesign).

Etnografi

Informant peker på yndlingstidsskrift

Første dag var viet etnografien med Donna Lanclos som engasjert "anthropologist in the stacks". Hun er associate professor i antropologisk forskning ved J. Murray Atkins Library, University of Charlotte. Med et antropologisk blikk på verden og med etnografi som metode, skulle alle vi 108 deltagerne lære etnografiske teknikker og sendes ut til Cambridges mange akademiske bibliotek for å samle data. Vi var delt opp i grupper på ni som deltok i ulike workshops så vi innad i gruppen skulle dekke flest mulig teknikker. Jeg lærte blant annet om "directed storytelling", "touchstone tours", "contextual inquiry", fotostudier, kjærlighetsbrevskriving og mye annet, før jeg og de andre i "Team Noir" ble sendt til biblioteket ved Department of Engineering for et to timers feltarbeid, inkludert tre intervjuer med bibliotekets brukere. Skal si det gikk unna! For meg som har lært antropologisk metode som årelang "slow living" i en landsby i Papua Ny-Guinea, var dette en eksotisk opplevelse. Men jammen klarte vi å lære masse denne dagen. Vi satt igjen med mengder av data til neste dag da vi skulle forsøke å få noe ut av det vi hadde opplevd.

Ideation 
Det som skjedde dag to, nemlig "ideation", er antagelig mer interessant for de som driver med bibliotekeutvikling enn antropologer og innebar uendelige mengder postit-lapper, flipovers og gruppearbeid. Målet var å identitfisere de viktigste poengene som kom fram i intervjuene og observasjonene. En gjenfortalte og resten "ideerte" på postit-lapper. Deretter valgte vi ut noen punkter vi skulle komme opp med ideer om, og uten å kritisere hva de andre fant på, bygde vi i flere runder videre på hverandres ideer. Målet var at vi til slutt skulle presentere forslag til nye tjenester/løsninger for biblioteket. For en postit-skeptiker som meg (jeg synes sjelden det kommer noe nyttig ut av slike idemyldringssesjoner), var dette overraskende moro og fruktbart, og jeg tenker at grunnen var at vi alle hadde stilt med et åpent sinn og lot "etnografien" lede oss uavhengig av våre egne hangups og erfaringer. Og vi hadde startet med å snakke med studentene om deres hverdager - ikke bare om hva de gjorde i biblioteket.

Brukerundersøkelser vs antropologisk forskning

Blant stille hyller på Juridisk bibliotek

Nok om selve konferansen. Jeg skulle jo i gang med feltarbeidet mitt på UB, og var spent på hva jeg kunne få ut av dette kræsjkurset i metode. Hva slags etnografi kan man produsere på dette viset? Å gjøre feltarbeid i et forskningsbibliotek er noe ganske annet enn i en landsby - eller i et folkebibliotek, noe Cicilie, som har gjort feltarbeid på Furuset bibliotek, kan skrive under på. I et folkebibliotek foregår det mye, folk kommer og går, det snakkes, spilles, spørres og svares. I et forskningsbibliotek er arbeidsro den kanskje aller viktigste verdien. Du kan sitte i et forskningsbibliotek, suge til deg stemningen og observere folk, men du kan ikke begynne å prate med folk på en leseplass, eller samhandle med folk utover det å jobbe ved siden av dem. Deltagelsen gir med andre ord sparsommelig med data. Jeg var derfor svært entusiastisk da jeg lærte alle disse briljante metodene som kunne taes i bruk for å få vite noe om biblioteksbrukerne. Jeg har tross alt bare 15% forskningstid som fagreferent: det vil si skarve 7 uker - ikke måneder. Men er metoder som er utviklet med det formål å forbedre biblioteket umiddelbart nyttige for meg som antropolog? Blir det i det hele tatt etnografi av det, hvor kvalitative metodene enn måtte være?

Denne uka går det, artig nok, et online-seminar i Open anthropology cooperative om etnografi slik det oftere og oftere blir referert til som kvalitativ metode av blant andre pedagoger,  psykologer, sosiologer, designere, pr-folk, med flere, sett i forhold til hva antropologer legger i ordet og hva som forståes som "ordentlig" antropologi. Debatten tar utgangspunkt i en artikkel i tidsskriftet HAU av Tim Ingold med tittelen "That's enough about ethnography!" Dette planlegger jeg å følge med på og kanskje jeg blir klokere og kan blogge mer om det. Følg med ...

Andre har også blogget om konferansen:
http://informationdirectorate.blogspot.no/2015/03/its-conference-jim-but-not-as-we-know.html
http://www.ned-potter.com/blog/uxlibs-1-georgina-the-wall
https://carlbarrow.wordpress.com/
https://libreaction.wordpress.com/2015/03/22/hit-by-the-uxlibs-freight-train/
https://shelleygullikson.wordpress.com/2015/03/22/uxlibs-conference-notes/

Første dag på feltarbeid!

I dag har jeg gått opp trappene til ærverdige Domus Bibliotheca som feltarbeider for første gang. Jeg har ikke vært i Juridisk bibliotek før, og det er en strålende dag å gjøre det for første gang. Sola skinner, Karl Johan er full av liv og det kjennes som en bra kontrast å gå inn i det flotte bygget og finne seg en plass å sitte mellom bokhyllene. Leseplassen jeg fant meg har vindu ut mot Karl Johan, det er stille, og det kjennes ut som et godt sted å lære. Jeg gleder meg til å ta fatt!

Prosjektet mitt fokuserer på biblioteket som sted, på hvordan steder skapes av menneskers bevegelser og erfaringer i rommet og deres samspill med det materielle: arkitekturen, bøkene, skrankene, hyllene osv. Jeg skal ta utgangspunkt i Juridisk bibliotek ved Universitetet i Oslo. Til å begynne med kommer jeg til å gjøre meg kjent med det fysiske biblioteket: På hovedbiblioteket og kanskje på noen av filialene. Seinere, etter påske en gang, skal jeg finne folk å snakke med. 

Men altså: første side av feltnotatboka er påbegynt:

Oppstart

Velkommen til prosjektbloggen vår! Vi håper at dette vil være en god informasjonskanal og ønsker også at dette kan være en måte å komme i kontakt med bibliotekenes brukere på. I høyre kolonne har vi lagt inn et kontaktskjema som dere kan sende inn hvis dere kan tenke dere å bli intervjuet eller på annet vis bidra til datainnsamlingen vår.

Sosialantropologene i prosjektet, Cicilie og Astrid, er først ute og skal i gang med feltarbeid vårsemesteret 2015. Cicilie skal primært være i HumSam-biblioteket mens Astrid først skal til Juridisk bibliotek og deretter til Nasjonalbiblioteket. Vi oppdaterer her når vi er i gang.