Deltagende observasjon på biblioteket er delvis veldig behagelig og lett, delvis vanskelig. Det er lett å sitte og lese, notere og dagdrømme med blikket festet mot vinduet, men det er overraskende vanskelig å kaste selv raske blikk på folk. Inntrykket mitt fra forrige feltarbeid på bibliotek av at folk skjermer seg på usynlige og kanskje ubevisste måter, forsterkes her på UB. Kanskje fordi det er stillere her enn på biblioteket på Furuset, og fordi studentene ser ut til å jobbe enda mer konsentrert? Mine forsøk på å observere føles derfor mye mer invaderende her enn for eksempel da jeg hang rundt på offentlige steder i Paris (se min forrige prosjektblogg).
Første dag i felten gjorde jeg en idiotisk
nybegynnertabbe for et biblioteksfeltarbeid.
