eller Humsam-biblioteket i Georg Sverdrups
hus som det egentlig heter. Jeg har alltid omtalt og tenkt på dette biblioteket
som selveste UB her i Oslo (men det er bare ett av 22 utlåns- og studiesteder).
Ikke så rart kanskje, siden det er Norges desidert største fag- og forskningsbibliotek. Bygningen er også særdeles staselig i blank, svart stein,
med full glassfasade bak kraftige søyler.
Dette er bloggen til prosjektet "Åpne bibliotek? Endring, tilpasning og legitimering i nasjonal- og universitetsbibliotek." Her kan du lese oppdateringer om hva vi driver med, hvor vi forsker og hva vi finner ut. Legg gjerne igjen en kommentar.
søndag 29. mars 2015
fredag 27. mars 2015
For et fint bibliotek! (og litt mer om etnografisk metode)
Jeg kjenner jeg er litt forelsket i Juridisk bibliotek. For et fantastisk sted å sitte og jobbe! Jeg har fått to yndlingsplasser: Den ene der jeg kan sitte ved en staselig gammel pult og se ut på plassen mellom Nasjonalteateret og t-banestasjonen, og den andre oppdaget jeg akkurat nå: På galleriet hvor jeg kan sitte og se ut over det store åpne rommet foran skranken midt i biblioteket. Der er det arbeidsplasser med faste pcer og to arbeidsbord med ganske mange leseplasser. Disse er for øyeblikket nesten tomme, selv om de fleste andre leseplasser i biblitoeket er opptatte. Men her skjer det litt mer enn på de andre, stillere plassene, og jeg kan følge med uten at det er veldig påfallende og forstyrrende.
Vel er det fint i det nye biblioteket på Blindern, men det er noe eget med slike gamle ærverdige bygg, selv om det kanskje ikke er så praktisk, som en bibliotekar påpekte her for leden. Jeg har også lagt merke til at i den kroken hvor det er lagt opp til at man kan snakke sammen og ha gruppearbeid, er det lite snakk. Noen sitter sammen og jobber, men de snakker lavt eller hvisker i den grad de snakker i det hele tatt. Det er akkurat som om rommet og bokhyllene ikke innbyr til det. Fint for en konservativ biblioteksbruker som liker hysjende bibliotekarer, men kanskje litt dumt når man innbyr til mer variert bruk av biblioteksrommet? Dette må jeg finne noen å snakke med om. Vil folk heller gå et annet sted hvis de skal ha gruppearbeid?
Så var det dette med etnografi i biblioteket og Ingold som jeg fortalte om i forrige blogginnlegg. I går, da byen nesten sto stille av et uventet snøfall, var planen å få gått gjennom både artiklene og diskusjonen for å oppsummere, men så langt kom jeg ikke. Jeg har rett og slett litt problemer med å tolke Ingold. Hva mener han for eksempel med dette?
Vel er det fint i det nye biblioteket på Blindern, men det er noe eget med slike gamle ærverdige bygg, selv om det kanskje ikke er så praktisk, som en bibliotekar påpekte her for leden. Jeg har også lagt merke til at i den kroken hvor det er lagt opp til at man kan snakke sammen og ha gruppearbeid, er det lite snakk. Noen sitter sammen og jobber, men de snakker lavt eller hvisker i den grad de snakker i det hele tatt. Det er akkurat som om rommet og bokhyllene ikke innbyr til det. Fint for en konservativ biblioteksbruker som liker hysjende bibliotekarer, men kanskje litt dumt når man innbyr til mer variert bruk av biblioteksrommet? Dette må jeg finne noen å snakke med om. Vil folk heller gå et annet sted hvis de skal ha gruppearbeid?
Så var det dette med etnografi i biblioteket og Ingold som jeg fortalte om i forrige blogginnlegg. I går, da byen nesten sto stille av et uventet snøfall, var planen å få gått gjennom både artiklene og diskusjonen for å oppsummere, men så langt kom jeg ikke. Jeg har rett og slett litt problemer med å tolke Ingold. Hva mener han for eksempel med dette?
"... what we owe to the world for our development and formation"? Her jeg sitter og forsøker å delta og observere som bruker av biblioteket, er det vanskelig å forstå hva en slik "fullfillment" er. Jeg antar det lureste er å skumme artikkelen videre i stedet for å henge seg opp i vriene formuleringer eller skrive blogginnlegg om dem. Jeg innser også at jeg kanskje kan ha utbytte av å se på tidsskriftet Journal of Business Anthropology som det ble referert til i diskusjonen om etnografi på OAC i går for å tenke klokt rundt metode - selv om jeg kjenner at Ny-Guinea-antropologen i meg stritter i mot. Oppsummeringen av diskusjonen om etnografi og (mis)bruken av begrepet på ulike metodiske grep får komme en annen gang.
Etiketter:
Astrid,
etnografisk metode,
feltarbeid,
Juridisk bibliotek
onsdag 25. mars 2015
Etnografi i biblioteket: om metode og en uvanlig konferanse
Forrige uke var jeg på en usedvanlig velforberedt og arbeidskrevende konferanse i Cambridge som tidvis minnet mer om et vekkelsesmøte enn noe annet, så entusiastiske folk var. Konferansen handlet om såkalt UX i bibliotek, og vekkelsesentusiasmen blant biblioteksarbeiderne handlet om antropologiens(!) fortreffelighet. UX er kort for "user experience" og er først og fremst en fortkortelse brukt a webdesignere og andre som jobber med digitale løsninger når de forsøker å forsta hvordan brukerne av teknologien opplever og anvender den. Konferansen hadde fått tittelen UXLibs, og ville utvide dette til å forstå hvordan folk opplever, bebor og bruker hele biblioteket - ikke bare teknologien eller de fysiske byggene. "Your library is people", som den siste keynoteforeleseren Matthew Reidsma påpekte (foredraget kan høres og ses på nettsiden hans og er godt og underholdende - du får høre både om astronauturin i rommet og nytten av Heideggers Dasein i bibliotekdesign).
Etnografi
Informant peker på yndlingstidsskrift |
Ideation
Det som skjedde dag to, nemlig "ideation", er antagelig mer interessant for de som driver med bibliotekeutvikling enn antropologer og innebar uendelige mengder postit-lapper, flipovers og gruppearbeid. Målet var å identitfisere de viktigste poengene som kom fram i intervjuene og observasjonene. En gjenfortalte og resten "ideerte" på postit-lapper. Deretter valgte vi ut noen punkter vi skulle komme opp med ideer om, og uten å kritisere hva de andre fant på, bygde vi i flere runder videre på hverandres ideer. Målet var at vi til slutt skulle presentere forslag til nye tjenester/løsninger for biblioteket. For en postit-skeptiker som meg (jeg synes sjelden det kommer noe nyttig ut av slike idemyldringssesjoner), var dette overraskende moro og fruktbart, og jeg tenker at grunnen var at vi alle hadde stilt med et åpent sinn og lot "etnografien" lede oss uavhengig av våre egne hangups og erfaringer. Og vi hadde startet med å snakke med studentene om deres hverdager - ikke bare om hva de gjorde i biblioteket.
Brukerundersøkelser vs antropologisk forskning
Blant stille hyller på Juridisk bibliotek |
Denne uka går det, artig nok, et online-seminar i Open anthropology cooperative om etnografi slik det oftere og oftere blir referert til som kvalitativ metode av blant andre pedagoger, psykologer, sosiologer, designere, pr-folk, med flere, sett i forhold til hva antropologer legger i ordet og hva som forståes som "ordentlig" antropologi. Debatten tar utgangspunkt i en artikkel i tidsskriftet HAU av Tim Ingold med tittelen "That's enough about ethnography!" Dette planlegger jeg å følge med på og kanskje jeg blir klokere og kan blogge mer om det. Følg med ...
Andre har også blogget om konferansen:
http://informationdirectorate.blogspot.no/2015/03/its-conference-jim-but-not-as-we-know.html
http://www.ned-potter.com/blog/uxlibs-1-georgina-the-wall
https://carlbarrow.wordpress.com/
https://libreaction.wordpress.com/2015/03/22/hit-by-the-uxlibs-freight-train/
https://shelleygullikson.wordpress.com/2015/03/22/uxlibs-conference-notes/
Etiketter:
Astrid,
brukerundersøkelser,
etnografisk metode,
feltarbeid,
konferanse,
UXLibs
tirsdag 24. mars 2015
Første dag på feltarbeid!
I dag har jeg gått opp trappene til ærverdige Domus Bibliotheca som feltarbeider for første gang. Jeg har ikke vært i Juridisk bibliotek før, og det er en strålende dag å gjøre det for første gang. Sola skinner, Karl Johan er full av liv og det kjennes som en bra kontrast å gå inn i det flotte bygget og finne seg en plass å sitte mellom bokhyllene. Leseplassen jeg fant meg har vindu ut mot Karl Johan, det er stille, og det kjennes ut som et godt sted å lære. Jeg gleder meg til å ta fatt!
Prosjektet mitt fokuserer på biblioteket som sted, på hvordan steder skapes av menneskers bevegelser og erfaringer i rommet og deres samspill med det materielle: arkitekturen, bøkene, skrankene, hyllene osv. Jeg skal ta utgangspunkt i Juridisk bibliotek ved Universitetet i Oslo. Til å begynne med kommer jeg til å gjøre meg kjent med det fysiske biblioteket: På hovedbiblioteket og kanskje på noen av filialene. Seinere, etter påske en gang, skal jeg finne folk å snakke med.
Men altså: første side av feltnotatboka er påbegynt:
Abonner på:
Innlegg (Atom)