Forrige uke var jeg på en usedvanlig velforberedt og arbeidskrevende
konferanse i Cambridge som tidvis minnet mer om et vekkelsesmøte enn noe annet, så entusiastiske folk var. Konferansen handlet om såkalt UX i bibliotek, og vekkelsesentusiasmen blant biblioteksarbeiderne handlet om antropologiens(!) fortreffelighet. UX er kort for "user experience" og er først og fremst en fortkortelse brukt a webdesignere og andre som jobber med digitale løsninger når de forsøker å forsta hvordan brukerne av teknologien opplever og anvender den. Konferansen hadde fått tittelen UXLibs, og ville utvide dette til å forstå hvordan folk opplever, bebor og bruker hele biblioteket - ikke bare teknologien eller de fysiske byggene. "Your library is people", som den siste keynoteforeleseren
Matthew Reidsma påpekte (foredraget kan høres og ses på nettsiden hans og er godt og underholdende - du får høre både om astronauturin i rommet og nytten av Heideggers Dasein i bibliotekdesign).
Etnografi
 |
| Informant peker på yndlingstidsskrift |
Første dag var viet etnografien med Donna Lanclos som engasjert "
anthropologist in the stacks". Hun er
associate professor i antropologisk forskning ved J. Murray Atkins Library, University of Charlotte. Med et antropologisk blikk på verden og med etnografi som metode, skulle alle vi 108 deltagerne lære etnografiske teknikker og sendes ut til Cambridges mange akademiske bibliotek for å samle data. Vi var delt opp i grupper på ni som deltok i ulike workshops så vi innad i gruppen skulle dekke flest mulig teknikker. Jeg lærte blant annet om "directed storytelling", "touchstone tours", "contextual inquiry", fotostudier, kjærlighetsbrevskriving og mye annet, før jeg og de andre i "Team Noir" ble sendt til biblioteket ved Department of Engineering for et to timers feltarbeid, inkludert tre intervjuer med bibliotekets brukere. Skal si det gikk unna! For meg som har lært antropologisk metode som årelang "slow living" i en landsby i Papua Ny-Guinea, var dette en eksotisk opplevelse. Men jammen klarte vi å lære masse denne dagen. Vi satt igjen med mengder av data til neste dag da vi skulle forsøke å få noe ut av det vi hadde opplevd.
Ideation
Det som skjedde dag to, nemlig "ideation", er antagelig mer interessant for de som driver med bibliotekeutvikling enn antropologer og innebar uendelige mengder postit-lapper, flipovers og gruppearbeid. Målet var å identitfisere de viktigste poengene som kom fram i intervjuene og observasjonene. En gjenfortalte og resten "ideerte" på postit-lapper. Deretter valgte vi ut noen punkter vi skulle komme opp med ideer om, og uten å kritisere hva de andre fant på, bygde vi i flere runder videre på hverandres ideer. Målet var at vi til slutt skulle presentere forslag til nye tjenester/løsninger for biblioteket. For en postit-skeptiker som meg (jeg synes sjelden det kommer noe nyttig ut av slike idemyldringssesjoner), var dette overraskende moro og fruktbart, og jeg tenker at grunnen var at vi alle hadde stilt med et åpent sinn og lot "etnografien" lede oss uavhengig av våre egne hangups og erfaringer. Og vi hadde startet med å snakke med studentene om deres hverdager - ikke bare om hva de gjorde i biblioteket.
Brukerundersøkelser vs antropologisk forskning
 |
| Blant stille hyller på Juridisk bibliotek |
Nok om selve konferansen. Jeg skulle jo i gang med feltarbeidet mitt på UB, og var spent på hva jeg kunne få ut av dette kræsjkurset i metode. Hva slags etnografi kan man produsere på dette viset? Å gjøre feltarbeid i et forskningsbibliotek er noe ganske annet enn i en landsby - eller i et folkebibliotek, noe Cicilie, som har gjort feltarbeid på Furuset bibliotek, kan skrive under på. I et folkebibliotek foregår det mye, folk kommer og går, det snakkes, spilles, spørres og svares. I et forskningsbibliotek er arbeidsro den kanskje aller viktigste verdien. Du kan sitte i et forskningsbibliotek, suge til deg stemningen og observere folk, men du kan ikke begynne å prate med folk på en leseplass, eller samhandle med folk utover det å jobbe ved siden av dem. Deltagelsen gir med andre ord sparsommelig med data. Jeg var derfor svært entusiastisk da jeg lærte alle disse briljante metodene som kunne taes i bruk for å få vite noe om biblioteksbrukerne. Jeg har tross alt bare 15% forskningstid som fagreferent: det vil si skarve 7 uker - ikke måneder. Men er metoder som er utviklet med det formål å forbedre biblioteket umiddelbart nyttige for meg som antropolog? Blir det i det hele tatt etnografi av det, hvor kvalitative metodene enn måtte være?
Denne uka går det, artig nok, et online-seminar i
Open anthropology cooperative om etnografi slik det oftere og oftere blir referert til som kvalitativ metode av blant andre pedagoger, psykologer, sosiologer, designere, pr-folk, med flere, sett i forhold til hva antropologer legger i ordet og hva som forståes som "ordentlig" antropologi. Debatten tar utgangspunkt i en artikkel i tidsskriftet HAU av Tim Ingold med tittelen "
That's enough about ethnography!" Dette planlegger jeg å følge med på og kanskje jeg blir klokere og kan blogge mer om det. Følg med ...
Andre har også blogget om konferansen:
http://informationdirectorate.blogspot.no/2015/03/its-conference-jim-but-not-as-we-know.html
http://www.ned-potter.com/blog/uxlibs-1-georgina-the-wall
https://carlbarrow.wordpress.com/
https://libreaction.wordpress.com/2015/03/22/hit-by-the-uxlibs-freight-train/
https://shelleygullikson.wordpress.com/2015/03/22/uxlibs-conference-notes/
Jeg kjenner jeg er litt forelsket i Juridisk bibliotek. For et fantastisk sted å sitte og jobbe! Jeg har fått to yndlingsplasser: Den ene der jeg kan sitte ved en staselig gammel pult og se ut på plassen mellom Nasjonalteateret og t-banestasjonen, og den andre oppdaget jeg akkurat nå: På galleriet hvor jeg kan sitte og se ut over det store åpne rommet foran skranken midt i biblioteket. Der er det arbeidsplasser med faste pcer og to arbeidsbord med ganske mange leseplasser. Disse er for øyeblikket nesten tomme, selv om de fleste andre leseplasser i biblitoeket er opptatte. Men her skjer det litt mer enn på de andre, stillere plassene, og jeg kan følge med uten at det er veldig påfallende og forstyrrende.
Vel er det fint i det nye biblioteket på Blindern, men det er noe eget med slike gamle ærverdige bygg, selv om det kanskje ikke er så praktisk, som en bibliotekar påpekte her for leden. Jeg har også lagt merke til at i den kroken hvor det er lagt opp til at man kan snakke sammen og ha gruppearbeid, er det lite snakk. Noen sitter sammen og jobber, men de snakker lavt eller hvisker i den grad de snakker i det hele tatt. Det er akkurat som om rommet og bokhyllene ikke innbyr til det. Fint for en konservativ biblioteksbruker som liker hysjende bibliotekarer, men kanskje litt dumt når man innbyr til mer variert bruk av biblioteksrommet? Dette må jeg finne noen å snakke med om. Vil folk heller gå et annet sted hvis de skal ha gruppearbeid?
I dag har jeg gått opp trappene til ærverdige Domus Bibliotheca som feltarbeider for første gang. Jeg har ikke vært i Juridisk bibliotek før, og det er en strålende dag å gjøre det for første gang. Sola skinner, Karl Johan er full av liv og det kjennes som en bra kontrast å gå inn i det flotte bygget og finne seg en plass å sitte mellom bokhyllene. Leseplassen jeg fant meg har vindu ut mot Karl Johan, det er stille, og det kjennes ut som et godt sted å lære. Jeg gleder meg til å ta fatt!
