Feltarbeid på UB,

Fasaden til Georg Sverdrups hus (ferdig 1999). I bakgrunnen Fysikkbygningen fra 1935

eller Humsam-biblioteket i Georg Sverdrups hus som det egentlig heter. Jeg har alltid omtalt og tenkt på dette biblioteket som selveste UB her i Oslo (men det er bare ett av 22 utlåns- og studiesteder). Ikke så rart kanskje, siden det er Norges desidert største fag- og forskningsbibliotek. Bygningen er også særdeles staselig i blank, svart stein, med full glassfasade bak kraftige søyler.

Jeg har aldri vært særlig begeistret for resten av den mer modernistiske eller funksjonalistiske bygningsmassen på Blindern, men Georg Sverdrups hus liker jeg. På nettsidene til Universitetet leser jeg at arkitektutkastet hadde navnet KABA, og stilarten blir omtalt som postmodernistisk, visstnok mot arkitektens vilje. Det viser seg å ha vært en liten debatt rundt arkitekturen til Georg Sverdrups hus. Den inspirerer til tanker om bruken og betydningen for brukerne, som er det jeg er her for å studere, men jeg lar de assosiasjonene ligge foreløpig. Nå er det forskningsprosjektet mitt jeg skal forsøke å risse opp.

Hvordan påvirker digitaliseringen bruken av biblioteket? Biblioteket som fysisk, offentlig sted får en annen betydning når samlingene digitaliseres og samfunnet – og studentmassen – blir mer mangfoldig. Jeg lurer på hva som skjer. Jeg har allerede gjort feltarbeid på et folkebibliotek, og der opplevde jeg raskt at et bibliotek betyr langt mer for brukerne enn bare å være et sted de kan hente kunnskap og informasjon. (Noe selvsagt også andre biblioteksstudier viser, blant annet PLACE-prosjektet ved HiOA gjennom sitt fokus på biblioteket som møteplass). Men hva betyr UB for de forskjellige brukerne? Hva kommer jeg til å finne ut de nærmeste månedene?