For et fint bibliotek! (og litt mer om etnografisk metode)

Jeg kjenner jeg er litt forelsket i Juridisk bibliotek. For et fantastisk sted å sitte og jobbe! Jeg har fått to yndlingsplasser: Den ene der jeg kan sitte ved en staselig gammel pult og se ut på plassen mellom Nasjonalteateret og t-banestasjonen, og den andre oppdaget jeg akkurat nå: På galleriet hvor jeg kan sitte og se ut over det store åpne rommet foran skranken midt i biblioteket. Der er det arbeidsplasser med faste pcer og to arbeidsbord med ganske mange leseplasser. Disse er for øyeblikket nesten tomme, selv om de fleste andre leseplasser i biblitoeket er opptatte. Men her skjer det litt mer enn på de andre, stillere plassene, og jeg kan følge med uten at det er veldig påfallende og forstyrrende.

Vel er det fint i det nye biblioteket på Blindern, men det er noe eget med slike gamle ærverdige bygg, selv om det kanskje ikke er så praktisk, som en bibliotekar påpekte her for leden. Jeg har også lagt merke til at i den kroken hvor det er lagt opp til at man kan snakke sammen og ha gruppearbeid, er det lite snakk. Noen sitter sammen og jobber, men de snakker lavt eller hvisker i den grad de snakker i det hele tatt. Det er akkurat som om rommet og bokhyllene ikke innbyr til det. Fint for en konservativ biblioteksbruker som liker hysjende bibliotekarer, men kanskje litt dumt når man innbyr til mer variert bruk av biblioteksrommet? Dette må jeg finne noen å snakke med om. Vil folk heller gå et annet sted hvis de skal ha gruppearbeid?

Så var det dette med etnografi i biblioteket og Ingold som jeg fortalte om i forrige blogginnlegg. I går, da byen nesten sto stille av et uventet snøfall, var planen å få gått gjennom både artiklene og diskusjonen for å oppsummere, men så langt kom jeg ikke. Jeg har rett og slett litt problemer med å tolke Ingold. Hva mener han for eksempel med dette?

"... what we owe to the world for our development and formation"? Her jeg sitter og forsøker å delta og observere som bruker av biblioteket, er det vanskelig å forstå hva en slik "fullfillment" er. Jeg antar det lureste er å skumme artikkelen videre i stedet for å henge seg opp i vriene formuleringer eller skrive blogginnlegg om dem. Jeg innser også at jeg kanskje kan ha utbytte av å se på tidsskriftet Journal of Business Anthropology  som det ble referert til i diskusjonen om etnografi på OAC i går for å tenke klokt rundt metode - selv om jeg kjenner at Ny-Guinea-antropologen i meg stritter i mot. Oppsummeringen av diskusjonen om etnografi og (mis)bruken av begrepet på ulike metodiske grep får komme en annen gang.