Antropologer diskuterer metode: hvem eier etnografien?

Domus Bibliotheca

Når man gjør feltarbeid i bibliotek kan man slå to fluer i en smekk: man kan få lest og skrevet ting man må få unna samtidig som man deltar og observerer. Og når man lurer på hvordan man skal få gjort antropologi ut av det hele, er det jo fint å kunne bruke tida på å sette seg inn i hvordan andre mener man kan gjøre bra antropologi med begrenset tid og mangel på landsby.

Etnograf og antropolog Frances 
Densmore med Mountain Chief i 1916, 

Smithsonian Institution

I Open Anthropological Cooperative tok diskusjonen om hva etnografi er og om andre fag appropriering av etnografi som metode har konsekvenser for antropologien utgangspunkt i Ingolds artikkel i HAU. Ingolds budskap var, som jeg tolker det, at det som kalles "etnografisk metode" ikke er det antropologer bedriver når de gjør feltarbeid: de bedriver deltagende observasjon og, videre, det Ingold kaller "education" - kanskje best oversatt med læring i denne sammenhengen. Vi lærer å forstå verden fra våre "informanters" perspektiv: når vi blir fortalt en myte, når vi beveger oss langs en sti i regnskogen, når vi lærer å slakte en sau, når vi venter på at noe skal skje. Etnografi er det vi gjør i etterkant når vi bearbeider våre erfaringer og notater og forsøker å skrive helhetlig om det vi har erfart og lært, og strengt tatt forutsetter "etnografi" også at vi skriver om "ett folk". Å snakke om "etnografisk metode", "etnografisk teori" og etnografisk ditt og datt gir derfor ikke mening med mindre det faktisk handler om generaliseringer og produksjonen av tekst. Og, skriver Ingold: "... it seems to me that the appeal to ethnography holds anthropology hostage to the popular stereotype of the ethnographer, which is not without foundation, as one who is bound to the retrospective chronicling of lives that are always on the brink of disappearing" (s. 393).

Men hva så om antropologene blir mer stringente i vår omgang med begrepene? Har det noe å si utenfor antropologenes engre krets? Har vi hevd på "etnografisk"? Når begrepet uansett brukes av de vi samarbeider med eller kokurrerer om midler med, er det lurt å innta holdningen "vi vet hva etnografi egentlig er, og det er noe helt annet enn det dere driver med"? Eller skulle vi heller slippe tak i begrepet helt, slik det kan virke som om Ingold synes vi skal?

I likhet med flere av deltakerne i OAC-seminaret, tenker jeg at denne økende interessen for etnografisk metode i alle sine former er en gylden anledning for antropologer, ikke minst de som ikke sitter trygt og fast ansatt på universitetene, til å gjøre sine perspektiver gjeldende på flere arenaer: ikke primært ved å påpeke feil ved det andre kaller etnografisk metode, men ved å delta og vise hva antropologien kan bidra med som ikke dekkes av de "etnografisk metodene" som finnes rundt om. På UXLib-konferansen jeg har fortalt om i et tidligere blogginnlegg, ble det antropologiske verdensbildet presentert og mottatt med stor begeistring, og ingen hadde problemer med å se hvilket potensiale som lå i å innta et slikt perspektiv for å finne ut hva som fungerer og ikke i bibliotekene. De praktiske metodene ble snakket om som etnografiske, og hvorfor ikke? Alternativet ville muligens være å kalle det "antropologisk metode", og det vil vel love litt for mye når metoden skal utøves av bibliotekarer, it-folk, studentassistenter og andre folk med kompetanse fra andre felt enn antropologien. Man trenger et ord for å skille grepet fra kvalitative metoder generelt, og det sentrale i metodene som ble presentert på UXLib var å begynne fra scratch, observere, få innsikt i biblioteksbrukernes hverdag, også utenfor biblioteket, lære av dem hvordan de bruker biblioteket, finne hvilke stier de følger, hvordan de skaper sine steder osv. Det må jo bli bra brukerundersøkelser av slikt!

Men da var jeg tilbake der jeg startet. Mitt prosjekt er ingen brukerundersøkelse men et forskningsprosjekt med alt for lite tid. Jeg må vel bare være tilfreds med at det blir en gradsforskjell i grundighet og dybde, men noe vettugt kan man klare å finne ut selv på 7 uker. Det passer i grunnen bra å avslutte dette innlegget med en utveksling fra OAC-seminaret, så får jeg se om jeg kan gruble mer på dette i den andre enden av feltarbeidet. Nå må jeg komme i gang med "education"-biten og finne noen studenter å snakke med!

Keith Hart: ... what I think of as the ethnographer's charter -- to be seen as oneself and to see others as themselves, rather than through the cracked mirror of prejudiced categories -- is a project that we realise to a varying degree over time. 

Lee Drummond: I think Keith has provided a pretty good working definition of “ethnography.”