Antropologer diskuterer metode: hvem eier etnografien?

Domus Bibliotheca

Når man gjør feltarbeid i bibliotek kan man slå to fluer i en smekk: man kan få lest og skrevet ting man må få unna samtidig som man deltar og observerer. Og når man lurer på hvordan man skal få gjort antropologi ut av det hele, er det jo fint å kunne bruke tida på å sette seg inn i hvordan andre mener man kan gjøre bra antropologi med begrenset tid og mangel på landsby.

Etnograf og antropolog Frances 
Densmore med Mountain Chief i 1916, 

Smithsonian Institution

I Open Anthropological Cooperative tok diskusjonen om hva etnografi er og om andre fag appropriering av etnografi som metode har konsekvenser for antropologien utgangspunkt i Ingolds artikkel i HAU. Ingolds budskap var, som jeg tolker det, at det som kalles "etnografisk metode" ikke er det antropologer bedriver når de gjør feltarbeid: de bedriver deltagende observasjon og, videre, det Ingold kaller "education" - kanskje best oversatt med læring i denne sammenhengen. Vi lærer å forstå verden fra våre "informanters" perspektiv: når vi blir fortalt en myte, når vi beveger oss langs en sti i regnskogen, når vi lærer å slakte en sau, når vi venter på at noe skal skje. Etnografi er det vi gjør i etterkant når vi bearbeider våre erfaringer og notater og forsøker å skrive helhetlig om det vi har erfart og lært, og strengt tatt forutsetter "etnografi" også at vi skriver om "ett folk". Å snakke om "etnografisk metode", "etnografisk teori" og etnografisk ditt og datt gir derfor ikke mening med mindre det faktisk handler om generaliseringer og produksjonen av tekst. Og, skriver Ingold: "... it seems to me that the appeal to ethnography holds anthropology hostage to the popular stereotype of the ethnographer, which is not without foundation, as one who is bound to the retrospective chronicling of lives that are always on the brink of disappearing" (s. 393).

Men hva så om antropologene blir mer stringente i vår omgang med begrepene? Har det noe å si utenfor antropologenes engre krets? Har vi hevd på "etnografisk"? Når begrepet uansett brukes av de vi samarbeider med eller kokurrerer om midler med, er det lurt å innta holdningen "vi vet hva etnografi egentlig er, og det er noe helt annet enn det dere driver med"? Eller skulle vi heller slippe tak i begrepet helt, slik det kan virke som om Ingold synes vi skal?

I likhet med flere av deltakerne i OAC-seminaret, tenker jeg at denne økende interessen for etnografisk metode i alle sine former er en gylden anledning for antropologer, ikke minst de som ikke sitter trygt og fast ansatt på universitetene, til å gjøre sine perspektiver gjeldende på flere arenaer: ikke primært ved å påpeke feil ved det andre kaller etnografisk metode, men ved å delta og vise hva antropologien kan bidra med som ikke dekkes av de "etnografisk metodene" som finnes rundt om. På UXLib-konferansen jeg har fortalt om i et tidligere blogginnlegg, ble det antropologiske verdensbildet presentert og mottatt med stor begeistring, og ingen hadde problemer med å se hvilket potensiale som lå i å innta et slikt perspektiv for å finne ut hva som fungerer og ikke i bibliotekene. De praktiske metodene ble snakket om som etnografiske, og hvorfor ikke? Alternativet ville muligens være å kalle det "antropologisk metode", og det vil vel love litt for mye når metoden skal utøves av bibliotekarer, it-folk, studentassistenter og andre folk med kompetanse fra andre felt enn antropologien. Man trenger et ord for å skille grepet fra kvalitative metoder generelt, og det sentrale i metodene som ble presentert på UXLib var å begynne fra scratch, observere, få innsikt i biblioteksbrukernes hverdag, også utenfor biblioteket, lære av dem hvordan de bruker biblioteket, finne hvilke stier de følger, hvordan de skaper sine steder osv. Det må jo bli bra brukerundersøkelser av slikt!

Men da var jeg tilbake der jeg startet. Mitt prosjekt er ingen brukerundersøkelse men et forskningsprosjekt med alt for lite tid. Jeg må vel bare være tilfreds med at det blir en gradsforskjell i grundighet og dybde, men noe vettugt kan man klare å finne ut selv på 7 uker. Det passer i grunnen bra å avslutte dette innlegget med en utveksling fra OAC-seminaret, så får jeg se om jeg kan gruble mer på dette i den andre enden av feltarbeidet. Nå må jeg komme i gang med "education"-biten og finne noen studenter å snakke med!

Keith Hart: ... what I think of as the ethnographer's charter -- to be seen as oneself and to see others as themselves, rather than through the cracked mirror of prejudiced categories -- is a project that we realise to a varying degree over time. 

Lee Drummond: I think Keith has provided a pretty good working definition of “ethnography.”  

Etnografi i biblioteket: om metode og en uvanlig konferanse

Forrige uke var jeg på en usedvanlig velforberedt og arbeidskrevende konferanse i Cambridge som tidvis minnet mer om et vekkelsesmøte enn noe annet, så entusiastiske folk var. Konferansen handlet om såkalt UX i bibliotek, og vekkelsesentusiasmen blant biblioteksarbeiderne handlet om antropologiens(!) fortreffelighet. UX er kort for "user experience" og er først og fremst en fortkortelse brukt a webdesignere og andre som jobber med digitale løsninger når de forsøker å forsta hvordan brukerne av teknologien opplever og anvender den. Konferansen hadde fått tittelen UXLibs, og ville utvide dette til å forstå hvordan folk opplever, bebor og bruker hele biblioteket - ikke bare teknologien eller de fysiske byggene. "Your library is people", som den siste keynoteforeleseren Matthew Reidsma påpekte (foredraget kan høres og ses på nettsiden hans og er godt og underholdende - du får høre både om astronauturin i rommet og nytten av Heideggers Dasein i bibliotekdesign).

Etnografi

Informant peker på yndlingstidsskrift

Første dag var viet etnografien med Donna Lanclos som engasjert "anthropologist in the stacks". Hun er associate professor i antropologisk forskning ved J. Murray Atkins Library, University of Charlotte. Med et antropologisk blikk på verden og med etnografi som metode, skulle alle vi 108 deltagerne lære etnografiske teknikker og sendes ut til Cambridges mange akademiske bibliotek for å samle data. Vi var delt opp i grupper på ni som deltok i ulike workshops så vi innad i gruppen skulle dekke flest mulig teknikker. Jeg lærte blant annet om "directed storytelling", "touchstone tours", "contextual inquiry", fotostudier, kjærlighetsbrevskriving og mye annet, før jeg og de andre i "Team Noir" ble sendt til biblioteket ved Department of Engineering for et to timers feltarbeid, inkludert tre intervjuer med bibliotekets brukere. Skal si det gikk unna! For meg som har lært antropologisk metode som årelang "slow living" i en landsby i Papua Ny-Guinea, var dette en eksotisk opplevelse. Men jammen klarte vi å lære masse denne dagen. Vi satt igjen med mengder av data til neste dag da vi skulle forsøke å få noe ut av det vi hadde opplevd.

Ideation 
Det som skjedde dag to, nemlig "ideation", er antagelig mer interessant for de som driver med bibliotekeutvikling enn antropologer og innebar uendelige mengder postit-lapper, flipovers og gruppearbeid. Målet var å identitfisere de viktigste poengene som kom fram i intervjuene og observasjonene. En gjenfortalte og resten "ideerte" på postit-lapper. Deretter valgte vi ut noen punkter vi skulle komme opp med ideer om, og uten å kritisere hva de andre fant på, bygde vi i flere runder videre på hverandres ideer. Målet var at vi til slutt skulle presentere forslag til nye tjenester/løsninger for biblioteket. For en postit-skeptiker som meg (jeg synes sjelden det kommer noe nyttig ut av slike idemyldringssesjoner), var dette overraskende moro og fruktbart, og jeg tenker at grunnen var at vi alle hadde stilt med et åpent sinn og lot "etnografien" lede oss uavhengig av våre egne hangups og erfaringer. Og vi hadde startet med å snakke med studentene om deres hverdager - ikke bare om hva de gjorde i biblioteket.

Brukerundersøkelser vs antropologisk forskning

Blant stille hyller på Juridisk bibliotek

Nok om selve konferansen. Jeg skulle jo i gang med feltarbeidet mitt på UB, og var spent på hva jeg kunne få ut av dette kræsjkurset i metode. Hva slags etnografi kan man produsere på dette viset? Å gjøre feltarbeid i et forskningsbibliotek er noe ganske annet enn i en landsby - eller i et folkebibliotek, noe Cicilie, som har gjort feltarbeid på Furuset bibliotek, kan skrive under på. I et folkebibliotek foregår det mye, folk kommer og går, det snakkes, spilles, spørres og svares. I et forskningsbibliotek er arbeidsro den kanskje aller viktigste verdien. Du kan sitte i et forskningsbibliotek, suge til deg stemningen og observere folk, men du kan ikke begynne å prate med folk på en leseplass, eller samhandle med folk utover det å jobbe ved siden av dem. Deltagelsen gir med andre ord sparsommelig med data. Jeg var derfor svært entusiastisk da jeg lærte alle disse briljante metodene som kunne taes i bruk for å få vite noe om biblioteksbrukerne. Jeg har tross alt bare 15% forskningstid som fagreferent: det vil si skarve 7 uker - ikke måneder. Men er metoder som er utviklet med det formål å forbedre biblioteket umiddelbart nyttige for meg som antropolog? Blir det i det hele tatt etnografi av det, hvor kvalitative metodene enn måtte være?

Denne uka går det, artig nok, et online-seminar i Open anthropology cooperative om etnografi slik det oftere og oftere blir referert til som kvalitativ metode av blant andre pedagoger,  psykologer, sosiologer, designere, pr-folk, med flere, sett i forhold til hva antropologer legger i ordet og hva som forståes som "ordentlig" antropologi. Debatten tar utgangspunkt i en artikkel i tidsskriftet HAU av Tim Ingold med tittelen "That's enough about ethnography!" Dette planlegger jeg å følge med på og kanskje jeg blir klokere og kan blogge mer om det. Følg med ...

Andre har også blogget om konferansen:
http://informationdirectorate.blogspot.no/2015/03/its-conference-jim-but-not-as-we-know.html
http://www.ned-potter.com/blog/uxlibs-1-georgina-the-wall
https://carlbarrow.wordpress.com/
https://libreaction.wordpress.com/2015/03/22/hit-by-the-uxlibs-freight-train/
https://shelleygullikson.wordpress.com/2015/03/22/uxlibs-conference-notes/