Skranken i Domus Bibliotheca

I dag er jeg flue på veggen i skranken i Domus Bibliotheca. Her er det stadig nok å gjøre for de som er på jobb. Matseroppgaveinnleveingsfristen på jus var sist uke, og det strømmer på med innleverte bøker. En lettet masterstudent kom med en stor bag med bøker å levere, andre har purregebyr å betale. Det er sjelden kø, men en jevn strøm av folk er det likevel. Noen trenger utskrift mot betaling, andre trenger hjelp til å finne bøker. Alle får svar på det de lurer på.

Jeg satte meg først innenfor skranken, og ble sittende litt midt på gulvet og i veien, men med god oversikt. Som en av bibliotekarene sa, kunne det ha gjort seg med en stol a la "salmer fra kjøkkenet". Litt sånn følte jeg meg og. Det ble litt bedre da jeg satte meg i sofaen på utsiden av skranken.

Domus Nova - læringssenteret

Inngangen til Domus Nova (bilde fra bibliotekets sider)

I dag har jeg tatt plass i Læringssenteret i Domus Nova - også dette en del av Juridisk bibliotek. Her er det en pensumsamling, betjent skranke, kollokvierom, kopimaskin, skrivere og mengder av arbeidsplasser med og uten pc. Her har det vært travelt alle gangene jeg har vært her, og nå rett før eksamen er det en litt hektisk stemning. Studentene sitter med sine tjukke lovsamlinger fulle av merkelapper, oppslåtte bøker, macer og vannflasker. I kollokvierommene sitter det flere grupper, og jeg kjenner eksamensstemningen siger på meg og - det er nesten så jeg skulle ønske jeg hadde en eksamen å lese til jeg og.



Læringssenteret. Foto: Fredrik Hovind Juell
(bilde fra bibliotekets blogg)

Domus Nova er navnet Universitetet har gitt bygget som tidligere huset Helserådet. Universitetet leier bygget som blant annet huser hele Institutt for kriminologi og rettssosiologi, kontorer for ansatte fra ulike institutt, lesesaler, og, i andre etasje, Læringssenteret. På grunnplanet er det en stor cafe, men den har vært stengt alle gangene jeg har vært her. Innenfor det samme lokalet ligger også en avdeling av Akademika, og det er flere kollokvierom med inngang fra cafeen også. Man har med andre ord gjort så godt man har kunnet med et bygg som ikke egentlig er bygd til formålet. Det er lavt under taket, dårlige lysforhold, ikke særlig god luft når det er fullt og det har vært problemer av ymse slag gjennom årene, noe denne Universitas-artikkelen forteller. Her står det også at mange av jusstudentene flykter til Blindern for å jobbe der, og det merkes jo i Georg Sverdrups hus. I dag er det imidlertid nok av folk her i Domus Nova også.

Med fakultetet spredt rundt i sentrum i bygg med dyre leieavtaler, er det ikke rart at Juridisk fakultet har planer om samle det hele i ett nytt bygg. De siste planene har vært et bygg på 13 etasjer ved Tullinløkka, der hvor Tronsmo er nå. Biblioteket skal også flytte, og bibliotekarene ser fram til å få lokaler hvor man ikke er like begrenset av gammel arkitektur som i Domus Bibliotheca. Det blir spennende å følge med.


Et besøk på bibliotek for kriminologi og rettssosiologi

Jusstudentene er svært travle før eksamen. Det er ikke så greit å mase på studenter som ønsker å bruke tida så effektivt som mulig, og jeg har kommet til at det lureste antagelig er å utsette intervjuer til semesterstart etter sommeren. Dermed beveger jeg meg ut av Domus Bibliotheca inntil videre. Juridisk bibliotek har mange underavdelinger, og i dag har jeg tatt turen til Domus Nova ved St.Olavs plass som blant annet huser bibliotekets læringssenter og Bibliotek for kriminologi og rettssosiologi. En annen verden.

Mine tidligere minner fra dette trekantede huset er fra den gangen helserådet lå her og jeg skulle ta tuberkolosetest etter en Asia-tur. Nå tok jeg heisen opp i 7. etg. og fant døra til biblioteket. Her er det helt stille. Mellom hyllene sitter det kun et menneske ved de få arbeidsplassene som finnes her, og det er ingen bak skranken, bare et skilt som sier at de som trenger hjelp må henvende seg i Domus Bibliotheca.

Jeg finner meg en plass og tenker at dette er i hvert fall en bra plass å jobbe med god arbeidsro, og hvorfor i alle dager er det ikke flere folk her? Det er en innbydende sittegruppe i hjørnet ved skranken, og jeg er spent på om det vil dukke opp noen i løpet av dagen. Med hustak til utsikt i stedet for vårlige Karl Johan er det lite distraksjoner, og jeg tenker jeg blir sittende her i dag for å få gjort unna litt forskjellig skrivearbeid.

For et fint bibliotek! (og litt mer om etnografisk metode)

Jeg kjenner jeg er litt forelsket i Juridisk bibliotek. For et fantastisk sted å sitte og jobbe! Jeg har fått to yndlingsplasser: Den ene der jeg kan sitte ved en staselig gammel pult og se ut på plassen mellom Nasjonalteateret og t-banestasjonen, og den andre oppdaget jeg akkurat nå: På galleriet hvor jeg kan sitte og se ut over det store åpne rommet foran skranken midt i biblioteket. Der er det arbeidsplasser med faste pcer og to arbeidsbord med ganske mange leseplasser. Disse er for øyeblikket nesten tomme, selv om de fleste andre leseplasser i biblitoeket er opptatte. Men her skjer det litt mer enn på de andre, stillere plassene, og jeg kan følge med uten at det er veldig påfallende og forstyrrende.

Vel er det fint i det nye biblioteket på Blindern, men det er noe eget med slike gamle ærverdige bygg, selv om det kanskje ikke er så praktisk, som en bibliotekar påpekte her for leden. Jeg har også lagt merke til at i den kroken hvor det er lagt opp til at man kan snakke sammen og ha gruppearbeid, er det lite snakk. Noen sitter sammen og jobber, men de snakker lavt eller hvisker i den grad de snakker i det hele tatt. Det er akkurat som om rommet og bokhyllene ikke innbyr til det. Fint for en konservativ biblioteksbruker som liker hysjende bibliotekarer, men kanskje litt dumt når man innbyr til mer variert bruk av biblioteksrommet? Dette må jeg finne noen å snakke med om. Vil folk heller gå et annet sted hvis de skal ha gruppearbeid?

Så var det dette med etnografi i biblioteket og Ingold som jeg fortalte om i forrige blogginnlegg. I går, da byen nesten sto stille av et uventet snøfall, var planen å få gått gjennom både artiklene og diskusjonen for å oppsummere, men så langt kom jeg ikke. Jeg har rett og slett litt problemer med å tolke Ingold. Hva mener han for eksempel med dette?

"... what we owe to the world for our development and formation"? Her jeg sitter og forsøker å delta og observere som bruker av biblioteket, er det vanskelig å forstå hva en slik "fullfillment" er. Jeg antar det lureste er å skumme artikkelen videre i stedet for å henge seg opp i vriene formuleringer eller skrive blogginnlegg om dem. Jeg innser også at jeg kanskje kan ha utbytte av å se på tidsskriftet Journal of Business Anthropology  som det ble referert til i diskusjonen om etnografi på OAC i går for å tenke klokt rundt metode - selv om jeg kjenner at Ny-Guinea-antropologen i meg stritter i mot. Oppsummeringen av diskusjonen om etnografi og (mis)bruken av begrepet på ulike metodiske grep får komme en annen gang.

Første dag på feltarbeid!

I dag har jeg gått opp trappene til ærverdige Domus Bibliotheca som feltarbeider for første gang. Jeg har ikke vært i Juridisk bibliotek før, og det er en strålende dag å gjøre det for første gang. Sola skinner, Karl Johan er full av liv og det kjennes som en bra kontrast å gå inn i det flotte bygget og finne seg en plass å sitte mellom bokhyllene. Leseplassen jeg fant meg har vindu ut mot Karl Johan, det er stille, og det kjennes ut som et godt sted å lære. Jeg gleder meg til å ta fatt!

Prosjektet mitt fokuserer på biblioteket som sted, på hvordan steder skapes av menneskers bevegelser og erfaringer i rommet og deres samspill med det materielle: arkitekturen, bøkene, skrankene, hyllene osv. Jeg skal ta utgangspunkt i Juridisk bibliotek ved Universitetet i Oslo. Til å begynne med kommer jeg til å gjøre meg kjent med det fysiske biblioteket: På hovedbiblioteket og kanskje på noen av filialene. Seinere, etter påske en gang, skal jeg finne folk å snakke med. 

Men altså: første side av feltnotatboka er påbegynt: